Pfizer er uten tvil en av de største navnene innenfor den farmasøytiske industrien. Pfizer er en Amerikansk konglomerat, som har base i New York. Bedriften er 169 år gammel, verdt 1,4 trillioner kroner og har 96 000 ansatte i mer enn 90 land over hele verden. De har stått bak noen av de mest solgte medisinene noensinne som Lipitor, Diflucan, Azithromycin og Viagra. Pfizer er for øyeblikket ledet av Ian Read. Den skotske businessmannen har blitt en ekspert innenfor den farmasøytiske industrien og hjalp bedriften med å omsette for 420 milliarder kroner i 2017. Pfizer er kjent for å videreutvikle sin business som de har gjort siden starten av 1900-tallet.

Men dette konglomeratet har ikke alltid vært like store som de er i dag. Vi vil ta en kikk på historien, som er den nest største bedriften i verden innenfor farmasi.

Informasjon på denne siden

Oppstarten i 1849

I 1849, for nesten 170 år siden fikk unge Charles Pfizer låne 25 000 kr fra sin far til å starte en ny bedrift sammen med sin fetter, Charles Erhart. Slik ble Pfizer oppfunnet, i et rødt murstein hus i Williamsburg, Brooklyn i New York som også skulle være hovedkvarteret de neste 20 årene.

Med tanke på ambisjonene til Charles Pfizer og Charles Enhart, skulle selskapet bli en suksessfull fin-kjemikalier organisasjon og det var utenkelig at Pfizer skulle bli den største innenfor den industrien de er i dag.

Det første produktet som ble produsert av Pfizer var santonin, et kjent middel som vanligvis brukes til å behandle intestinale ormer og andre parasitter i Amerika på 1900-tallet. Men her valgte fetterne å ta en vri. Med kompetansen til Charles Pfizer på kjemi og Erharts ekspertise innen konfekt, produserte de mandel-karamell-smaksstoffer og blandet det med santonin, uten å redusere effekten. Den nye foren til santonin var en suksess som hjalp selskapet med å “komme seg opp på føttene”.

Pfizer under borgerkrigen

I 1862 ble vinsyre og fløte av tartar essentiel for både mat og kjemikalier industrien i USA, som på den tiden var perfekt isert og under masseproduksjon. På samme tid brøt den Amerikanske borgerkrigen ut som førte til økt etterspørsel etter smertestillende og desinfeksjonsmidler – en mulighet ikke Pfizer kunne la gå fra seg. Vinsyre og andre relaterte produkter som ble brukt til å produsere hud kjølere, diuretika og rensemidler ble supplert med andre viktige legemidler som jod, morfin, kloroform, kamfer, og mercurial for å tilfredsstille evolusjonens stadige voksende behov. Samtidig ble disse kjemikaliene også benyttet av pionerene innenfor fotografi som forsøkte å dokumentere hendelsene under krigen. Ved krigens slutt ble selskapets inntekter doblet som banet vei for videre satsning for selskapet.

Flytting av hovedkvarter og deres utvidelse

Etter år med økende inntekter var Pfizer klare for å øke produksjonen og antall ansatte. Det ble også bestemt at hovedkvarteret skulle bli flyttet ettersom det gamle bygget ikke kunne samsvare med økningen av bedriften. I 1968 ble dermed hovedkvarteret flyttet til 81 Maiden Lane på Manhattan som de beholdt i nesten 100 år.

I 1880 ble Pfizer ledende i produksjonen av sitronsyre gjennom utvinningsprosessen fra sitron og kalk konsentrat – en teknikk som senere forsvant, til fordel for en mer avansert tilnærming. På samme tid var dette en banebrytende prosess som spilte en avgjørende rolle i produksjonen av drinker som Coca Cola, Dr Pepper og Pepsi. Med dette samarbeidet gjorde de sitronsyre som sitt hovedprodukt og brukte de stadig voksende inntektene for videre ekspansjon.

I 1882 var selskapet klare for å ekspandere til Vesten, etter å ha åpnet et nytt lager i Chicago, Illinois. Adgang til nye markeder førte til skyhøye omsetninger for Pfizer, som var et tegn på den fremtidige suksessen.

Charles Erhart død i 1891

Da en av partnerne, Charles Erhart, døde i 1891, tok sønnen over styringen sammen med Pfizer. På denne tiden var selskapet verdt 2 000 000 millioner kroner. En tidligere avtale førte derimot til at Pfizer kjøpte ut halvparten av William Erharts andel i beholdningsverdien. Dette gjorde at han fikk full kontroll over selskapet. Oppstartsmannen holdt dermed all kontroll over den fremtidige utviklingen og forretningsplanen helt frem til hans død i 1906, til tross for den korte perioden med formell samarbeid med hans yngste sønn, Emile Pfizer i 1905 og tidlig 1906.

50-års jubileum

I 1899 feiret Pfizer sitt 50 års jubileum med at Charles Pfizer ga sin ikoniske tale som fungerte som en kjernemodell for utallige forretninger over hele verden. På denne tiden ble Pfizer leder for produksjonen av industrielle og farmasøytiske produkter og en høy eksponering betydde at de kunne satse utenfor USA. Med tanke på suksessen til Pfizer, sa han:

“Vårt mål har vært og vil fortsette å være det samme: å finne den beste metoden for å produsere kvalitetsprodukter og finne den mest effektive måten å gjøre dette på, for å møte kravene til våre forbrukere. Selskapet har blitt bygd opp på grunn av sitt omdømme og sin dedikasjon til disse standardene, og hvis vi skulle feire et nytt 50-års jubileum, må vi alltid være klar over at kvalitet er vår grunnstein.

Pfizer fra 1900-1950

I 1900 arkiverte Pfizer et offisielt sertifikat om innlemmelse i delstaten New Jersey. Rundt den tid ble selskapets verdi, som var 16 millioner kroner, delt opp i aksjer til 800 kr stykket. Dette førte ikke til noe endringer i forretningsplanen eller funksjonene til selskapet i noen grad.

På et styremøte i 1905 ble Charles Pfizers sønn, Emile Pfizer, utnevnt som president i selskapet. Emile Pfizer ble sittende som president i nærmere 35 år. Et år senere, i 1906 døde Charles Pfizer i sitt hjem på Rhode Island, som gjorde at sønnen fikk all makt over selskapet. Han fikk aldri se at selskapet nådde 24 millioner kroner i salg det samme året.

Starten på første verdenskrig i 1914 førte til mangel på kalsium citrate, en avgjørende faktor som trengs for produksjon av sitronsyre. Dette førte til at de var nødt til å se på alternative løsninger. Da oppdaget kjemikerne i selskapet at en bestemt type sopp kunne gi sukker til sitronsyre. Prosessen var ikke perfeksjonert i tide til å skape en forandring på manglene, men fra 1919 ble denne metoden den fremste tilnærmingen til produksjon av sitronsyre.

mellomperioden på 1900-tallet

I 1941 forlot Emile Pfizer posisjonen som president og begynte i stedet som styreformann. Han forlot stillingen før årsskiftet og avsluttet dermed sin lange karriere i organisasjonen. Siden den gang har ingen fra familien vært involvert i selskapets virksomhet til den dag i dag.

Et år senere, 22 juli 1942, ble 240 000 aksjer lagt ut på markedet som endret selskapet fra å være privat holdt til å bli et offentlig selskap, som det fremdeles er i dag.

Ved 1950 ble selskapets eksperter i kjemi kjent med stoffet Terramycin (oksytetracyklin) som markerte et skifte i arbeidet Pfizer hadde gjort. Ikke bare førte det nye legemidlet til at omsetningen økte, men det understreket viktigheten av forskning og utvikling. Da dette ble kjent, bestemte lederne i selskapet å investere i mer forskning og utvikling fasiliteter og gjøre Pfizer om til en forskningsorientert farmasøytisk gigant som det er i dag.

Utvidelsen på 1950-tallet

Rundt denne tiden spredte Pfizer seg til andre land som:

  • Belgia
  • Brasil
  • Canada
  • Cuba
  • Mexico
  • Panama
  • Puerto Rico
  • Storbritannia

Tidlig 1960 fikk også selskapet et nytt forskning og utviklingssenter i Groton, Connecticut.

Forsknings Perioden (1980-1990)

De to siste tiårene ble preget av en økning i oppdagelse og utforskning av nye medikamenter. Vi kan si at denne epoken startet i 1980 da Pfizer lanserte Feldene (piroxicam), en anti inflammatorisk medisinering som var deres første produkt som solgte for over 24 milliarder kroner. Denne suksessen ble fulgt av:

  • Zoloft
  • Lipitor
  • Norvasc
  • Zithromax
  • Aricept
  • Diflucan
  • Viagra

Oppdagelsen av Viagra

Oppdagelsen av sildenafil i byen Sandwich, Kent, som er en viktig ingrediens i Viagra, er trolig det som gjorde at Pfizer ble kjent i moderne popkulturen. Merket som Viagra, har sildenafil utvilsomt blitt deres mest populære produkt, frem til dags dato. Viagra var det første stoffet på markedet, som var å behandle erektil dysfunksjon.

Sildenafil (original patentnummer UK/92,480) ble oppdaget da forskeren Ian Osterloh ble lagt inn på Morrison sykehus i Swansea, Wales. Opprinnelig ble stoffet designet for å behandle angina pectoris, hypertensjon og blodpropp. Man kunne fastslå at de første testene ikke var vellykket til disse vilkårene, derimot ble en overraskende bivirkning oppdaget. Bivirkningen ga Pfizer sitt mest gjenkjennelig produkt og samtidig forandret erektil dysfunksjon for alltid.

Viagra ble patentert i 1996 og ble godkjent for bruk av EMA og FDA i 1998. Og det som det sies – resten er historie.

Historien og Pfizers fusjoner

Gjennom sin historie vokste deres fusjoner med andre giganter innenfor samme industri,1 disse var blant annet:

  • Warner-Lambert oppkjøpet
  • Pharmacia oppkjøp
  • Wyeth oppkjøp
  • King Pharmaceuticals oppkjøp
  • Zoetis
  • Hospira

Kilder:

  1. Datterselskaper – sec.gov