Irritabel tarm-syndrom (IBS) er en vanlig lidelse som påvirker tykktarmen. Irritabel tarm-syndrom (IBS) er en kronisk tilstand av magen (tarm) som forårsaker episoder av magekramper, oppblåsthet og forstoppelse eller diaré. Smerten blir oppstår ofte ved avføring og er noen ganger ledsaget av abdominal oppblåsthet. Det er ingen strukturelle abnormiteter for å forklare smerten. IBS forekommer hos ca 15% av den voksne befolkningen.1

Denne tilstanden er knyttet til overfølsomme nerver i tarmen, som forårsaker sterke smerter og kramper sammen med andre potensielle symptomer. Men det er måter å håndtere og redusere dens innvirkning på ditt daglige liv.

Informasjon på denne siden

I denne artikkelen tar vi for oss en oversikt over symptomer, årsaker og behandlinger for denne tilstanden.

Hva er irritabel tarmsyndrom(IBS)?

Ved denne tilstanden er tarmens funksjon i ubalanse, men alle delene av tarmene ser normale ut, selv under nøye testing. IBS kan påvirke mennesker i alle aldre, men det utvikles oftest først hos unge voksne. Kvinner påvirkes oftere enn menn . Etiologien bak tilstanden er ikke kjent, men forskere mener det trolig er en multifaktorisk tilstand, og bevis tyder på motilitet, inflammatorisk, genetisk, immun, psykologisk og diett komponenter som årsaker.

Irritabel tarm symptomer

Symptomene ved irritabel tarm-syndrom kan variere individuelt.
De viktigste symptomene på inkluderer:

  • magesmerter eller kramper – vanligvis verre etter å ha spist
  • oppblåsthet – magen din kan føles ubehagelig
  • diaré – du kan ha vannaktig avføring og noen ganger plutselig trang
  • forstoppelse – du føler tarmene ikke tømmes helt etter avføring

Tilstanden kan også forårsake:

  • Gass (flatulens)
  • tretthet og mangel på energi
  • kvalme
  • ryggsmerter
  • problemer med urinering – trang om å urinere ofte og følelsen av at du ikke tømmer blæren helt ved vannlating
    ikke alltid klarer å kontrollere avføring (inkontinens)

Noen av de mest sentrale bivirkningene er endringer i avføring, så hvis du mistenker denne tilstanden, kan det hjelpe å notere endringene, slik at det kan bli en enklere og lettere diagnosering ved legebesøket.

Kronisk diare ved irritabel tarm-syndrom

Kronisk diaré er et vanlig klinisk problem som påvirker omtrent 5% av befolkningen i et gitt år. Et bredt spekter av problemer kan forårsake kronisk diaré; Noen av de vanligste årsakene til tilstanden, inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), malabsorpsjonssyndrom der mat ikke kan fordøyes og absorberes, og andre kroniske infeksjoner.

Mange pasienter med kronisk diaré har strukturelle problemer, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom eller cøliaki, som lett kan identifiseres. Andre ikke, og blir ofte gitt en diagnose av irritabel tarmsyndrom med diaré.

En diagnose av irritabel tarmsyndrom med diaré identifiserer en gruppe pasienter som sannsynligvis ikke har lidelser som produserer anatomiske endringer i tarmen. Det er mindre klart at en diagnose av denne tilstanden identifiserer en spesifikk patofysiologi eller fører til bedre behandling av symptomer. Forstyrrelser som tarmbakteriell overvekst, gallesyre malabsorpsjon, matintoleranse og motilitetsforstyrrelser kan utgjøre symptomer hos pasienter med denne diagnosen.

Irritabel tarm og alkohol

Personer som lider av denne tilstanden må være svært forsiktige med hva de inntar. Noen eksperter bruker tid på å undersøke næringsstoffer og matbaserte årsaker, men alkohol og denne tilstanden er ikke en god kombinasjon, fordi alkohol kan i stor grad øke alvorlighetsgraden av symptomene. Selv en alkoholholdig drikk kan være nok til å utløse et utbrudd av syndromet, siden alkohol er en giftig substans som kan virke irriterende på tarmen. Alkohol stimulerer fordøyelseskanalen, slik at dette kan forårsake halsbrann, magesmerter og diaré. Dette tilfelle kan virke veldig individuelt, så vi oppfordrer alltid til å rådføre deg med din fastlege angående bruk av alkohol.

Irritabel tarm behandling

Det er ingen enkelt diett eller medisin som fungerer for alle med denne tilstanden. Men det er mange ting som kan hjelpe hvis du har blitt diagnostisert.

Mindre tegn og symptomer kan ofte kontrolleres ved å håndtere stress og ved å gjøre endringer i kosthold og livsstil. Dette inkluderer:

  • Unngå matvarer som utløser symptomene dine
  • Spis høyfiber matvarer
  • Drikk rikelig med væske
  • Trene regelmessig
  • Få nok søvn

Irritabel tarm og kosthold

Hvis du har blitt diagnosert med denne tilstanden, kan det være at legen anbefaler at du øker kostfiber med frukt, grønnsaker, bønner, helkornsbrød og frokostblandinger. Høyfett måltider kan forårsake problemer ved å indusere kraftige kolonkonstruksjoner raskere enn vanlig, noe som kan utløse kramper og diaré.

Noen mennesker pleier å ikke tolerere krydret mat, noen krydre som utløsere er:

  • Varm saus
  • Spicy Grillsås
  • Chilipulver og Chili
  • Hvitløk, karry eller ingefær

Medisiner mot irritabel tarm-syndrom

Man bør alltid være tilbakeholden ved kjøp av medikamentell behandling av tilstanden. Tatt i betraktning at mange av medikamentene for denne tilstanden i beste fall har en marginal effekt. Vi anbefaler derfor å alltid oppsøke lege raskt om man har mistanke om en potensiell infeksjon eller sykdom, slik at du får riktig behandling. Vi fraråder å kjøpe en form for behandling uten konsultasjon med lege, grunnet til at mange medikamenter kan ha ulike kontraindikasjoner med andre legemidler du allerede bruker.2

Imodium comp mot irritabel tarm

Du kan behandle irritabel tarm-syndrom-relatert diaré med Imodium. Dette legemidlet fungerer i harmoni med kroppen din for å gjenopprette sin naturlige rytme, forsiktig forsinker fordøyelsen tilbake til et normalt tempo. Men som nevnt tidligere er det anbefalt å konsultere med lege før kjøp av legemidler. Det fjerner ikke grunnårsaken til mageproblemet, men det hjelper tarmsystemet til å bli mer stabilt.

Hvis du er gravid, bør du ikke bruke legemidlet og bør i stedet kontakte en lege for å finne ut hvilken behandling som er mest optimal. Kvinner som ammer kan bruke medisinen om nødvendig, men snakk først med en lege eller helsepersonell.

Kilder:

  1. Mer informasjon om tilstanden – NHI
  2. Diagnosen – tidsskriftet.no