Er snus farlig? Statistikk over bruk av snus i Norge

Snus er en tobakkstype som brukes i munnen, gjerne under leppene. Snus er kun produsert i Sverige, som fører til at Norge må importere snus. Den totale importen av snus og skråtobakk var så mye som 1815 tonn i 2013.

Informasjon på denne siden

Hva inneholder snus

Som andre tobakksprodukter inneholder snus det biologiske aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin. I tillegg inneholder posen kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) og andre kreftfremkallende stoffer som for eks. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Nikotin

Et av de viktigste virkestoffene i snus er nikotin. Nikotin omsettes raskt til uvirksomme nedbrytningsprodukter slik at halvparten av nikotinet er borte etter 2 timer. Nikotin virker primært via acetylkolinreseptorer (nikotinkolinerg type) og fører til frigivelse av forskjellige signalmolekyler. Disse reseptorene finnes foruten i nervesystemet også i en rekke andre organer og vev som muskler, lunge, endotel, hjerne, nyrer og hud. Nikotin har et betydelig vanedannende potensial. Den dødelige dosen med nikotin har i farmakologisk litteratur blitt oppgitt til mellom 30 og 60 milligram hos voksne. ¹

Nikotin har akutte effekter på hjerte-­‐ og karsystemet, og fører til økt hjertefrekvens og økt blodtrykk, men betydningen for langsiktige effekter er uavklart. Dyreforsøk har vist at nikotineksponering i fosterlivet og av unge dyr fører til uønskede strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen samt atferdsendringer.Nikotin synes også å kunne virke både dempende og stimulerende på immunsystemet. Det er imidlertid uavklart om dette kan ha betydningen for helse.

Innholdet av nikotin i ulike snusprodukter varierer, fra noen få milligram/gram per pose (mg/g) og opptil 20 mg/g, som finnes i de sterkeste snusproduktene på markedet, og er typisk 7-8 mg/g. Innholdet av nikotin er i samme størrelsesorden som for røyktobakk. Eksponering for nikotin er noe høyere i posen enn for sigaretter, men det finnes mange forskjellige produkter av dem og det varierer med hvor lenge man har i snusen og hvor mye nikotin det er i snusen.

Tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA)

Samlet sett er de kreftfremkallende effektene av tobakksspesifikke nitrosaminer (NNK og NNN) i dyreforsøk overbevisende dokumenterte, og eksponering for disse stoffene er i dyreforsøk vist å medføre stor risikoøkning for dannelse av flere kreftformer. Det foreligger ikke ny kunnskap som tilsier at de overordnede vurderingene til IARC om at NNK og NNN er kreftfremkallende for mennesker ikke fortsatt gjelder.
NNK/NNN er vist både å være kreftfremkallende og å skade arvematerialet (gentoksisk). Derfor kan kreftrisiko ikke helt utelukkes selv ved lave eksponeringsnivåer. Risikoen for kreftutvikling øker ved økende eksponering. Siden NNK/NNN er både kreftfremkallende og skader arvematerialet, må man derfor anta at enhver eksponering kan medføre en viss kreftrisiko.

Hvorfor er snus farlig

Denne tobakken har blitt påvist som ikke farlig for friske mennesker, men kan forårsake skade for foster under svangerskap og kan forårsake hjerte- og karsykdommer og diabetes-2.

Snuse som gravid

Det er flere potensielle farligheter ved å ha posen under leppen når man er gravid, i likhet med røyking. Fosteret kan ta skade av din tobakksbruk og skadene er forbundet med:

• For lav fødselsvekt
• For tidlig fødsel
• Dødfødsel
• Svangerskapsforgiftning
• Leppe-gane-spalte hos barn
• Risiko for pustestans i nyfødtperioden

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte-­ og karsykdommer er, til tross for bedret prognose etter hjerteinfarkt eller hjerneslag, fortsatt blant de ledende årsaker til sykdom og for tidlig død i befolkningen. Bruk av snus synes særlig å være knyttet til økt risiko for tidlig død etter oppstått hjerneslag eller hjerteinfarkt. Bruken av snus i den eldre del av befolkningen, som i størst grad rammes av hjerte-­ og karsykdommer, øker ikke i samme grad som blant de unge. Det er grunn til å fraråde bruk av posen som middel til å slutte å røyke for dem som har gjennomgått hjerteinfarkt eller slag. ²

Diabetes-2

Risiko for å få DMT2 er særlig stor ved et forbruk av denne tobakkstypen på 5 bokser eller mer per uke. Dette forbruksnivået, ligger betydelig over gjennomsnittet blant snusbrukere, som ligger på ca 3 bokser per uke. Hvor stor andel som bruker ≥ 5 bokser per uke vet vi ikke. Dersom effektene av snus er knyttet til nikotineksponering, vil også bruken av snus med høyt nikotininnhold, f.eks. 20 mg/g, som er på markedet, ha betydning for hvem som utsettes for risiko. Vi kjenner ikke til hvordan forbruksmønsteret er for disse produktene.

Abstinenser ved snusing

Nikotinet i snusen tas opp gjennom slimhinnene i munnen og føres gjennom blodet opp til hjernen. Nikotin er karakterisert som avhengighetsskapende og du kan få problemer med abstinenser om du velger å slutte å snuse.

Vanlige abstinenser er:

• Svimmelhet
• Konsentrasjonsproblemer
• Irritabilitet
• Føle seg nedfor
• Føle seg urolig
• Hodepine
• Svette
• Sug etter snus

Forskning av snus

Tobakksposen har for lengst blitt sett på som like farlig som røyking. Det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease har for første gang påvist at antall dødsfall knyttet til snus er lik null.

Forskerne har ikke klart å påvise at bruk av snus fører til økt risiko for noen av de sykdommene som inngår i deres beregningsgrunnlag. De skriver videre at de ikke fant noe tilstrekkelig bevis for at bruk av snus har noe risiko, uansett om man bruker det eller ikke. Selv om vanlig posesnus ikke fører til noe skade for kroppen, kan man ikke si det samme om skråtobakk. Denne tobakkformen er ikke vanlig i Norge, men blir brukt mest i India, Pakistan og Afrika. Skråtobakk har blitt påvist å gi kreft i leppe, munnhule og spiserør. Skråtobakk har et langt høyere innhold av kreftfremkallende nitrosaminer enn snus, og tar 48 000 menneskeliv årlig (Sammenligning, røyk dreper 6,3 millioner i året).

De fant også ut at snus ikke øker risikoen for bukspyttkjertelkreft, noe mange studier har konkludert med.

Statistikk over snus i Norge

Det er noen spennende tall rundt andelen av Norges befolkning som snuser. Tall hentet fra SSB viser at det er en økning av bruk av posesnus de siste 6 årene. ³

Tabellen viser at flere avstår fra røyking og flere starter med snus. Med tanke på hva forskning viser, har folk skjønt at røyk er for farlig og at snus er et bedre alternativ. Ikke vist i tabellen, men menn både røyker og snuser mer enn kvinner.

Hvorfor er snus forbudt i EU?

Omsetning av snus er forbudt i alle land i EU utenom Norge, Sverige og Island. Grunnen til dette er at posen har vært brukt i disse landene siden slutten av 1800-tallet. Snus har blitt sett på som et skandinavisk fenomen, og som gjør at ingen andre land har hatt som vane å bruke eller selge tobakksposen.

Forbudet i EU ble vedtatt i 1992. Bakgrunnen for forbudet i EU var at nye tobakksvarer som snus hadde begynt å dukke opp på markedet i visse medlemsland. Man fryktet at disse varene ville være særlig attraktive for ungdom. De medlemslandene som var mest utsatt for problemet hadde allerede innført forbud, eller hadde planer om å gjøre det. Det ble vurdert slik at det var reell fare for at disse nye varene særlig ville brukes av ungdom, og dermed føre til nikotinavhengighet dersom det ikke ble truffet tiltak i tide.

Kilder: