Å ta valget om å slutte kan være spontant eller planlagt. Enkelte har en skremmende opplevelse som for eksempel helseproblemer eller klar beskjed fra legen om å kutte denne uvanen. Andre føler at det sosiale presset øker samtidig som det sosiale samværet som en gang var forbundet med pausene ved jobb eller skole har forsvunnet, mens enkelte bare ønsker å forbedre helsen på eget initiativ.

Informasjon på denne siden

Hvorfor bør man slutte å røyke?

Det er mange argumenter for hvorfor det er en dårlig idé å røyke (og snuse for den del). Det er ingen helsemessige fordeler med nikotin, uansett om den kommer fra tobakk eller snus. Den har en negativ effekt på nesten alle organer. Her er et utvalg av farene og risikofaktorene:

Når to av tre røykere dør av sykdommer forbundet med røyk 1er det grunn til å ta røykeslutt på alvor. I snitt lever storforbrukere 8-10 år kortere enn ikke-brukere. Det kan legges til at mange personer med denne uvanen de siste årene er plaget med mange helseproblemer som KOLS, kreft eller hjerte- og karsykdommer.

Hvilke mekanismer gjør røyking så attraktivt og så vanskelig å kutte?

Man begynner kanskje med uvanen på grunn av sin sosiale omgangskrets eller på grunn av en positiv (ofte kjemisk) opplevelse forbundet med den eller de første gangene man prøvde. Det er altså ofte slik at uvanen begynner på grunn av eksterne årsaker, men man forblir ofte en røyker på grunn av den påvirkningen nikotin har på hjernen.

Hjernens nerveceller kommuniserer ved å slippe ut et kjemikalie kalt nevrotransmittere. Hver nevrotransmitter er som en nøkkel som passer i en gitt lås, kalt en reseptor, som befinner seg på overflaten av nervecellene. Når en nevrotransmitter finner sin reseptor aktiveres reseptorens nervecelle.

Nikotinmolekylet er formet som en nevrotransmitter kalt acetylkolin. Acetylkolin og dens mottakere er involvert i mange funksjoner, inkludert muskelbevegelser, hjertefunksjon, læring og minne. Mer relevant i dette tilfellet er at den også er involvert i andre nevrotransmitter og hormoner som påvirker blant annet humøret, appetitten, hukommelsen. Når nikotinet kommer inn i hjernen knytter det seg til acetylkolinreseptorene og etterligner effektene av acetylkolin.

I tillegg aktiverer nikotin de områdene av hjernen som er involverte i å skape positive følelser som belønning og nytelse. Nikotin øker faktisk nivået av en nevrotransmitter som kalles dopamin i den delen av hjernen som skaper følelser som belønning og nytelse. Denne dopaminendringen mener forskerne at er nøkkelen til å slutte kan være så vanskelig.

Når man gjentatte ganger røyker eller snuser kan dette skape en avhengighet på grunn av disse mekanismene, noe som skaper abstinenser.

Grunner til å slutte og røyke

Selv om de positive følelsene som kommer fra røyk og snus er av fysisk opphav, er det de psykiske fordelen mange blir avhengige av:

  • det er et positivt ritual for mange
  • gir en pause i hverdagen
  • Røykepausene reduserer stress
  • Mange opplever at det er sosialt
  • en del av din identitet
  • fellesskap
  • gir deg noe å gjøre mens du venter på noen eller noe

Dette blir derfor en del av din hverdag. Det er utrolig viktig å komme seg ut av den vanen, fordi det kan ende opp med å føles som at noe virkelig mangler straks man stumper røyken. Mye av hverdagen kan være lagt opp rundt forbruk av sigaretter og det føles ikke som at noe umiddelbart kan erstatte det. Folk som slutter å røyke opplever ofte et stort tap og sorg. Nettopp derfor er det mer enn bare det fysiske som er vanskelig.

Bivirkninger av å slutte og røyke

Som denne teksten har vist til nå er det mange utfordringer før man er helt kvitt både den fysiske og ikke minst psykiske avhengigheten. Her er noen av bivirkningene man kan oppleve.

Abstinenser på grunn av røykeslutt

En av de viktigste årsakene til at folk som forsøker seg på å stumpe røyken ikke klarer å gjennomføre det er abstinensene som kommer. Når kroppen er vant til å jevnlig få nikotintilskudd så vil det oppstå store ubalanser når kroppen ikke får sin “fix”. Abstinensene går over etter en stund, men det kan ta flere uker før man er i fysisk balanse. Det er likevel viktig at man er tøff nok til å komme igjennom dette. Her er noen av abstinenssymptomene forårsaket av å kutte røyken (og nikotin):

  • Sinne og irritasjon
  • Konstante tanker om tobakk
  • Vektøkning og trang til å spise mye
  • Hodepine, trøtthet og svimmelhet
  • Rastløshet, generell uro og søvnbesvær
  • Konsentrasjonsvansker
  • Forstoppelse

Det kan være en vanskelig periode å komme igjennom. Det er derfor viktig at man tar godt vare på seg selv. Lag god mat, hør på fin musikk, dra på spa eller vær sammen med mennesker du liker.

Søvnproblemer forårsaket av røykeslutt

Det er dessverre normalt at man kan oppleve noen søvnforstyrrelser mens man blir kvitt nikotinavhengigheten. Noen tips kan være:

  • Ikke sov på dagtid
  • La soverommet være skjermfritt, inkludert mobiltelefon
  • Ikke se på klokka hvis du ligger og ikke får sove
  • Hvis du ikke sovner etter en tid, stå opp til du blir trøtt igjen
  • Gå igjennom bekymringer før du legger deg
  • Stå opp og legg deg på samme tidspunkt, inkludert i helgene
  • Snakk med lege om det ikke går over

Røykeslutt og vektøkning

Ifølge2 er det vanlig å gå opp 2-4 kg etter at man har sluttet. Kun 15 prosent unngår vektøkning av røykeslutt, men det er selvfølgelig mulig å unngå hvis man er kaloribevisst. Det er likevel en stor utfordring på grunn av de mange abstinensene man kan oppleve når man slutter å røyke; det blir også vanskelig å være veldig disiplinert på kostholdet. Det er likevel mulig å motvirke vektoppgang ved å være i aktivitet 20-30 minutter hver dag, noe som er lettere etter at man har sluttet å røyke.

Årsaker til at man kan gå opp i vekt når man slutter å røyke kan være:

  • Kan redusere appetitten og ha en mild positiv effekt på forbrenningen
  • Øker pulsen som øker energiforbruket ditt, men det er ikke sunt
  • Mat smaker bedre etter at man har kuttet ut nikotin
  • Man trøstespiser fordi de føler at mangler noe

Depresjon etter at man har sluttet å røyke

Som tidligere nevnt vil mange savne livsstilen man hadde rundt røykingen, det er altså mange psykologiske årsaker, for eksempel har mange brukt røyk som en måte å håndtere negative følelser.

Nyere forskning viser at det også er fysiske årsaker til at mange kan oppleve en depresjon når man kutter ut nikotin. Dette er på grunn av at man kan ha en redusert evne til å oppleve glede gjennom belønning når nikotinabstinensene slår inn på grunn av den påvirkningen som nikotinen har hatt på hjernen. 3

Om du tidligere har slitt med depresjon som ikke har vært i forbindelse med forsøk på å slutte, anbefales det å gå til lege for å snakke om det før du slutter. Det kan uansett anbefales å samrå seg med helsepersonell for å få hjelp med denne prosessen.

Røykeslutt dag for dag – hva skjer med kroppen når man slutter å røyke?

Den første timen etter røyke- eller snusslutt

Så kort som 20 minutter etter at det siste trekket er avsluttet går pulsen og blodtrykket nedover mot normalt. Sirkulasjonen i kroppen din forbedrer seg.

Etter 12 timer uten røyk

Sigaretter inneholder mange kjente giftstoffer inkludert karbonmonoksid, en gass som finnes i tobakk. Denne gassen kan være skadelig eller dødelig i høye doser og den forhindrer oksygen fra å gå inn i lungene og blodet. Når den inntas i store doser på kort tid, kan man kveles på grunn av mangel på oksygen.

Etter kun tolv timer uten en sigarett har kroppen blitt kvitt mye av karbongassen som uvanen har forårsaket. Karbonmonoksidnivået går tilbake til normalt og øker dermed oksygennivået i kroppen.

Ett døgn uten nikotin

Kun etter en dag begynner risikoen for hjerteinfarkt å synke. Dette øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer ved å redusere det gode kolesterolet, som gjør at “hjertegod” trening er vanskelig å utføre. Tobakk øker også blodtrykket og øker sjansen for blodpropp og slag.

Kun en dag etter at det siste trekket, er blodtrykket redusert og reduserer dermed hjerterisikoen fra høyt blodtrykk. På 24 timer har altså er personens oksygennivå gått opp så mye at fysisk trening er lettere.

To døgn uten røyk

Uvanen skader nervene som er ansvarlig for smak og lukt. På så lite som to dager kan man oppleve bedret lukt- og smakssans i det nervene begynner å bli friske.

Tre døgn uten røyking

Den tredje dagen etter slutt har nikotinet forlatt kroppen. Selv om det er mye bedre for helsa å ha en nikotinfri kropp, kan selve prosessen forårsake abstinenser. Det er omtrent på dag 3 at man kan oppleve humørsvingninger og irritasjon, hodepine og forhøyet matlyst fordi kroppen er i omstilling.

En måned etter å ha stumpet røyken

På så lite som en måned begynner lungefunksjonen å bli bedre. I det lungene blir friskere og lungefunksjonen øker, kan tidligere brukere oppleve mindre hosting og mindre pustebesvær. Utholdenheten går opp og tidligere brukere vil merke en sterk forbedring i evnen til kondisjonskrevende aktiviteter som jogging eller hopping.

Etter en til tre måneder som røykfri

Sirkulasjonssystemet fortsetter å bli bedre.

Etter ni måneder uten røyk

Nå har lungene gjort et kjempesprang i retning normal helse. De fine håraktige strukturene inne i lungene kjent som flimmerhår har kommet seg fra belastningen som sigaretter har vært. Disse strukturene dytter slim ut av lungene og bekjemper infeksjoner. Nå vil mange forhenværende brukere legge merke til en reduksjon i lungeinfeksjoner fordi flimmerhårene er i god form igjen.

Etter ett år som røykfri

365 dager etter at du sluttet har risikoen for hjerte- og karsykdommer blitt halvert. Risikoen vil fortsette å gå nedover.

Fem år uten røyk

Tobakk inneholder mange giftstoffer som gjør at arteriene og blodårene blir smalere. De samme giftstoffene øker også risikoen for å utvikle blodpropp. Når fem år har gått har kroppen kommet seg nok til at arteriene og blodårene har utvidet seg igjen. Denne reduserer risikoen for blodpropp og reduserer risikoen for slag.

Risikoen for slag vil fortsette å gå ned de neste ti årene i det kroppen helbreder seg selv videre fra røykens skadelige effekt.

Etter ti år

Etter ti år har risikoen for lungekreft omtrent halvert seg sammenlignet med noen som fortsatte videre med uvanen da den første personen sluttet. Sannsynligheten for å utvikle kreft i munn, hals og bukspyttkjertelen har gått kraftig ned.

Femten år etter røykeslutt

Nå er risikoen for hjerte- og karsykdommer på samme nivå som en ikke-bruker. Det samme gjelder risikoen for kreft i bukspyttkjertelen.

20 år som røykfri

Det har tatt 20 lange år, men endelig er risikoen for død fra relaterte sykdommer som lungesykdommer og kreft på samme nivå som en person som aldri har brukt en sigarett. I tillegg har risikoen for bukspyttkjertelkreft falt ned på samme nivå som de som aldri har røyket i hele sitt liv.

Hvordan kan man klare å slutte og røyke?

Når man leser om alle ulempene med uvanen og ikke minst alle fordelene ved å slutte, er det lett å bli motivert. Det er likevel utfordrende å kutte uvanen. Noen klarer det på dagen, mens andre trenger opptil 4-5 forsøk for å klare og bli røykfri. Under finnes noen hjelpemidler for å bli kvitt røyken en gang for alle:

Kurs for å slutte og røyke

Det finnes flere kurstilbud for å bli kvitt uvanen. Noen opplever at det er mye lettere å jobbe sammen med andre når man vil bli kvitt nikotin. Ifølge Helsenorge finnes det kurs gjennom Frisklivssentralen som vil være til hjelp for mange.4

Røykeslutt med hypnose

Mange har opplevd positiv effekt gjennom å bruke hypnose for å kutte ut nikotin eller å kaste snusboksen. Hypnose innebærer dyp avslapning mens en terapeut bruker såkalte suggesjoner for å “kommunisere” med underbevisstheten din slik at du kommer til roten av problemet. Det finnes mange hypnoterapeuter som tilbyr slik terapi.

Røykeslutt app

Helsedirektoratet tilbyr appen Slutta for å klare og komme seg vekk fra nikotinmisbruket. Appen finnes både på Android og iPhone og har blitt nedlastet en halv million ganger, og du kan lese mer om den her.

Røykeslutt med piller

Det finnes en medisin kalt Champix som produseres av legemiddelselskapet Pfizer. Tidligere i denne artkkelen ble det nevnt hvordan dopamin og gjentatt bruk av nikotin fører til avhengighet. Champix fungerer ved å frigi en moderat mengde dopamin i hjernen samtidig som den blokkerer nikotinresponsen i hjernen. I kombinasjon gjør dette at gledesfølelsen med røyk og snus reduseres samtidig som dopaminutslippet reduserer abstinensene noe. Behandlingen går over 12 uker, men mange har klart det på mye kortere tid. Zyban er en enkel å bruke som røykeslutt hjelp, tilgjengelig i en tablettform som har oppnådd bemerkelsesverdige resultater for å hjelpe folk med å slutte å røyke. For de yngre enn 65 år er den vanligvis foreskrevne dosen en tablett per dag i den første uken av behandlingen og to tabletter daglig for de resterende dagene.

Kilder:

  1. Statistikk – NRK
  2. slutt – NHI
  3. Nikotin-Abstinenser ligner på depresjon – forskning.no
  4. Frisklivssentral – Helsenorge