Prostata er en liten, fast kjertel på størrelse med en valnøtt som er plassert i bunnen av urinblæren. Fremre del av prostata ligger rundt urinrøret, røret som frakter urin og sæd ut av kroppen. Endringer i prostata kan gjøre urinrøret trangere, noe som gjør det vanskelig å tisse. Baksiden av prostata ligger mot endetarmen. Det er slik legen kan sjekke prostatakjertelen via endetarmen.
Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer. Typiske lagringssymptomer er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating med små volum, nattlig vannlating og urinlekkasje. Typiske tømmingssymptomer er vansker med å komme i gang med vannlatingen, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, behov for å presse/trykke og etterdrypping. Tømmingsproblemer kan føre til overoppfylling av blæra med gradvis økende trykk og smerter over blæra.
Forekomsten av tilstanden øker med alderen. 25% av alle menn mellom 50 og 60 år, og mer enn 50% av alle menn over 60 år har symptomer på BPH.
Informasjon på denne siden
Årsakene til forstørret prostata
Prostatakjertelen vokser stadig med økende alder. Urinrøret går fra urinblæra gjennom prostata og munner ut på penishodet. Når kjertelen vokser klemmes den delen av urinrøret som går gjennom prostata sammen, og det kan bli et avløpshinder. Dette gir tømmingssymptomer som nevnt ovenfor. Den ufullstendige tømmingen medfører at det blir urin igjen i blæren etter vannlating. Dette fører i sin tur til at blæren raskt blir full, og behovet for hyppigere tømmninger oppstår. 1
Andre sier at de ikke vet hvorfor prostata vokser. Det mannlige kjønnshormonet dihydrotestosteron medvirker antagelig til at prostata blir forstørret.
Symptomer på prostata
Urinstrålen blir slapp, og du får vanskeligheter med å starte vannlatingen og med å tømme blæren helt. Mange har også hyppige vannlatinger, både om dagen og natten. Du kan få vanskeligheter med å rekke å gå på toalettet, så du tisser i buksene. I sjeldne tilfeller kan vannlatingen stoppe helt, så legen må tømme blæren med et kateter.
Du kan oppleve noen av disse symptomene hvis du har LUTS:
- Vente før du begynner urinering
- Stoppe og starte vannlatingen
- Presse eller anstrenge seg for å urinere
- Ha en svak urinstråle
- Føle det som om blæren aldri er helt tom
- Urinere oftere enn før
- Synes det er vanskelig å utsette urinering
- Stå opp om natten for å late vannet
- Drypping mot slutten av vannlating
- Kjenne sterk vannlatingstrang
Å ha en forstørret prostata kan også påvirke deg på andre måter. Du kan føle deg trøtt fordi du aldri sover sammenhengende gjennom natten. Eller du kan føle deg urolig i løpet av dagen hvis du ikke er i nærheten av et toalett. Denne engstelsen kan forstyrre dagliglivet ditt. For eksempel kan du slutte å drive sport eller slutte å gå på kino eller offentlige arrangementer.
Det er viktig å få disse symptomene sjekket av lege. Noen LUTS-symptomer er like symptomene ved mer alvorlig tilstander, som for eksempel prostatakreft. Legen kan dessuten kanskje gi deg noen enkle råd som kan hjelpe på symptomene uten behandling. 2
Behandling for prostata
Hensikten med behandlingen er å fjerne plager som reduserer livskvaliteten, og å forhindre komplikasjoner. Det er også ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen.
Egenbehandling
Før du legger deg burde du redusere drikkemengden. Det er fordi du skal måtte slippe å stå opp om natten for å gå på do og nattlig vannlating. Du kan gjøre følgende:
1. Lat vannet på vanlig måte.
2. Vent noen minutter før vannlating igjen forsøkes
3. Dersom det kommer urin, gjennomføres det hele en gang til.
Det finnes også andre ting du kan gjøre:
- Unngå å drikke store mengder væske på noe tidspunkt
- Unngå å drikke rett før du går til sengs
- Reduser mengden alkohol du drikker (alkohol kan stimulere blæren)
- Kutt ned på kaffe, te, cola eller andre drikker som inneholder koffein
- Drøft medisinbruken din med lege. Enkelte antihistaminer (legemidler som brukes til å behandle allergier) og enkelte legemidler som brukes til å behandle depresjon, kan gjøre problemene dine med vannlating verre
Medisinsk behandling
Det finnes to hovedtyper medikamenter – alfablokkere og 5-alfa-reduktasehemmere. Pasienter med symptomgivende, godartet prostataforstørrelse og IPSS skårverdi på 8-19 kan ha nytte av medikamentell behandling. 3
Alfa-blokkere
Dette virker ved å åpne blærehalsen slik at urinen lettere renner fra urinblæra til urinrøret. Effekten kommer etter få ukers behandling, men hjelper dessverre ikke alle. Bivirkninger av dette medikamentet forekommer hos ca 10% og er blant annet svimmelhet, tretthet og lavt blodtrykk. Ved slike bivirkninger må dosen reduseres. Alfablokkere er i de fleste situasjoner det første medikamentvalget. Dersom preparatet ikke har effekt på symptomene i løpet av åtte uker, bør du kontakte lege.
5-alfa-reduktasehemmer
Dette hjelper med å redusere størrelsen på prostata, og bedrer avløpet på denne måten. Effekten kommer langsomt, det kan ta inntil 6 måneder før en har full effekt. Da er størrelsen på prostata redusert med 20-30%. Med denne behandlingen reduseres risikoen for at du skal oppleve full stopp i vannlatingen, og det reduserer behovet for operasjon. Denne medikamentgruppen regnes som andrevalg etter alfablokkere. Preparatene hjelper kun dersom prostata er merkbart forstørret.
Kirurgi
Det er aktuelt med operasjon når det foreligger plagsomme symptomer som ikke lar seg behandle godt nok med medisiner. Det finnes flere forskjellige metoder. Den mest vanlige (over 90%) er såkalt transurethral reseksjon (TUR-P) hvor kirurgen går inn med et skop i urinrøret og skreller bort de deler av prostata som danner et avløpshinder.
Kilder:
