I løpet av de siste tiårene ble verdens regjeringer i økende grad oppmerksom på viktigheten av merking av mat som kan bidra til at forbrukerne tar informerte beslutninger om deres kosthold. Å gi næringsinformasjon på matemballasje bidrar ikke bare til å begrense risikoen for å gå ned i vekt, men også tydelig skille sunn mat med næringsverdi fra snacks som for eksempel kan være veldig rik på mettet fett og sukker, men lite på andre essensielle næringsstoffer.
Informasjon på denne siden
Men, hvor mye har dette virkelig forandret vårt kostvaner? Gjør vi bedre valg og virkelig stoler på informasjonen som tilbys, eller har vi fortsatt en tendens til å overse mat etikettene og stole på annen informasjon når de bestemmer seg for hva de skal spise? I denne artikkelen vil vi takle dette spørsmålet ved å se på noen av de viktigste datoene når det gjelder matmerking i Norge.
Mat merking i 1991
Året 1991 var ganske viktig når det gjelder matmerking i Norge. Det var i løpet av året at Komiteen for medisinske aspekter av mat og ernæringspolitikk (ofte forkortet til COMA) sendte inn en rapport som inneholder næringsverdi verdier (forkortet DRV) for energi, proteiner, fett, sukkerarter, stivelser, ikke-polysakkarider som 13 vitaminer og 15 mineraler. Daglige referanseverdier inkludert:
- Beregnede gjennomsnittlige krav
- Referanse næringsinntak
- Lavere referanse næringsinntak
- Trygt inntak
Mat merking i 1996
I 1996 utviklet Norge for jordbruk, fiskeri og mat (forkortet til MAFF), kjent i dag som Food Standards Agency (FSA) introduserte ideen om Daily Guideline Intakes, kjent som retningslinje daglig Beløp (eller GDA). Men tilbake i 1996 inkluderte GDA-forgjengeren kun verdiene for fett, mettet fett, natrium, sukker og fiber, målt i gram per dag og bare for voksne.
Matmerking i 1998
I 1998 ble bare to år etter Daily Guideline Intakes først introdusert, de ble forandret til GDA, som minner om moderne mat etiketter. Disse inkluderte kalorier, fett og mettet fett for både menn og kvinner. Arbeidet med å definere GDA på mat etiketter var et fellesprosjekt av den norske regjeringen, en rekke forbrukerorganisasjoner og næringsmiddelindustrien. Hele prosessen ble overvåket av Institutt for dagligvarehandel, bedre kjent som (IGD). Mens dette resulterte i at forhandlere merket baksiden av deres pakker med GDA, var produsentene fortsatt stort sett uinteressert i de nye forskriftene.
Matmerking i 2004
I år har en offentlig lov med tittelen Choosing Health utpekt fedme som et av problemene som vil kreve umiddelbar oppmerksomhet fra de relevante myndighetene for å bidra til å forbedre den norskes befolkning generelle helse. Dette papiret var den første som direkte anga at klare og lettleste mat merking informasjon bør opprettes umiddelbart.
Matmerking i 2005
Bare ett år etter at forslaget ble offisielt offentliggjort, ble det innført en konsistent ordning som ga standard GDA-informasjon for menn og kvinner samt barn i fire forskjellige aldersgrupper. Når effektiviteten og lesbarheten av denne tilnærmingen ble testet av IGD, viste det seg at så mye som 60% av forbrukerne gjenkjente riktig begrepet GDA og forsto sin mening riktig.
Matmerking i 2006
I 2006 endret matmerking på et kontinentalt nivå, med Confederation of the Food and Drink Industries (kjent som FoodDrinkEurope) introdusert et europeisk sett med GDAer. Med denne nye ordningen hevdet så mye som 87% av forbrukerne at merking formatet er klart, enkelt og lett forståelig. Denne nye tilnærmingen ble helhjertet støttet av Food and Drink Federation (FDF) som implementerte sin egen kampanje for å hjelpe matprodusenter produsere konsistente og standardiserte frontpakker med GDA.1
Matmerking i 2007
Ett år senere ble en lov med tittelen Strategi for Europa om Ernæring, Overvekt og Fedme-relaterte helseproblemer publisert. Dette dokumentet var på den tiden bare det nyeste tillegget til den lange kjeden av artikler og fagfolkes meninger som krevde lett tilgang til klare, standardiserte og bevisbaserte opplysninger. I løpet av dette året doblet antall matvareselskaper som bruker GDA-informasjon på deres etiketter, med forbrukernes bevissthet om betydningen og betydningen av GDA over 80% -merket.
Matmerking i 2008
Selv om det ikke ble innført nye endringer i lovgivningen i 2008, ble dette året preget av en rekke undersøkelser som ble gjennomført i praksisens effektivitet. Viktigst er at studien utført av FDF bekreftet at det å bli stadig vanlig hos forbrukere når det gjelder å bestemme hvilke matvarer som skal kjøpes, eller når man sammenligner ulike produkter og merker, blir det stadig vanligere.
Matmerking i 2011
Innen 2011 ble matmerking endelig obligatorisk. Den europeiske matinformasjonsforskriften 1169/2011 (forskrift om matvare informasjon til forbrukere) ble anvendt, og krever at næringsstoffene er oppført i følgende rekkefølge:
- Energi (i kilojoler og kilokalorier)
- Fett (i gram)
- Mettater (i gram)
- Karbohydrater (i gram)
- Sukker (i gram)
- Proteiner (i gram)
- Salter (i gram)
Matprodusentene begynte å inkludere denne informasjonen i form av et bord på baksiden av matemballasjen. Det var opp til bedriftene å avgjøre om de vil gi informasjonen per 100 g / ml, som del eller forbruksinformasjon eller i prosent av Referanseinntak (RI).
Denne strengere forskriften sørget for at næring påstandene fra matprodusentene enkelt kunne kontrolleres ved å lese informasjonen som ble levert. På denne måten var forbrukerne sikre på at eventuelle krav fra matprodusentene var berettiget.2
Mat merking i 2014
Etter hvert som den nye EU-lovgivningen trådte i kraft, ble den tidligere GDA helt erstattet av RI.
Virkningen av matmerking
Mens kampen mot fedme er fortsatt varig på ulike fronter, er det vanskelig å si om et gitt element, bare for seg selv, klarte å gjøre en merkbar forandring. Forskning ser ut til å indikere at flertallet av forbruker er kjent med meningen med informasjon gitt på matpakker, men virkningen av denne informasjonen om å lage sunnere valg er et helt annet problem.
Så langt ser det ut til at til tross for disse anstrengelsene og noen positive trender, er fedme fortsatt på vei opp og forventes å fortsette på den måten. Så det er ikke sannsynlig at matmerking er en betydelig forandring av seg selv. På den annen side er det av stor verdi for alle som ønsker å gå ned i vekt og gjøre bedre og mer informerte valg om maten de forbruker.
Kilder:
