Leggkramper er smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen, både på baksiden og forsiden av leggen. Det oppstår vanligvis om natten, og varer alt fra sekunder til mange minutter. Foruten leggen kan også krampen komme i foten og i låret. Krampene kan være forårsaket av sykdommer i nervesystemet, men langt oftere kommer de som en følge av fysisk eller psykisk stress. Enkelte opplever slike plager etter at de har trent eller vært i fysisk aktivitet. Mange er også plaget med kribling i beinene.
Leggkramper er en svært vanlig tilstand. Forekomsten øker med alderen, og leggkramper forekommer hos nær halvparten av alle over 50 år. Det er ingen kjønnsforskjell. Blant de med nattlige leggkramper har omtrent 40% kramper minst tre ganger i uken, mens 5%-10% rapporterer krampe hver natt. 1
Informasjon på denne siden
Årsaker til leggkramper
I de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Det er imidlertid noen tilstander eller sykdommer som gjør deg mer utsatt for å få slike plager:
- Graviditet
- Langvarig sitting, uhensiktsmessig posisjonering av leggene i hvile, eller å bo eller arbeide på betonggulv
- Hard fysisk trening
- Væsketap, for eksempel ved bruk av vanndrivende middel eller etter sterk svetting
- Åreknuter
- Åreforkalkning
- Diabetes (type 1 og 2)
- Nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, myopatier, nevropatier, radiokulopatier og ALS
- Stoffskiftesykdom
Noen legemidler kan gi leggkramper som en bivirkning, for eksempel:
- Vanndrivende
- Nifedipin
- Beta-agonister
- Kortikosteroider
- Morfin
- Cimetidin
- Pencillamin
- Statiner
- Litium
Leggkramper oppstår hyppigere under og etter fysiske anstrengelser.
Symptomer på leggkramper
Krampen oppstår ofte på natten eller når du hviler. Muskelsammentrekninger kan oppleves som en brå smerte i leggen og vare fra noen få sekunder til 10 minutter. Leggmuskelen kan føles sår i opptil 24 timer etter krampen. 2
Andre symptomer kan være:
- Plutselig innsettende
- Til dels sterkt smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen
- Krampeanfall (mest vanlig om natten)
- Kan oppstå både fra våken tilstand og under søvn
Behandling av leggkramper
Under et akutt anfall anbefales det at leggmusklene skal tøyes ut eller masseres, eventuelt at du står opp og går krampene av deg, eventuelt forsøker en varm dusj der strålene rettes spesielt mot de smertefulle musklene.
For å forebygge kramper har det lenge vært anbefalt å strekke eller tøye muskulaturen godt etter fysiske anstrengelser, og rett før sengetid. Forskning på nytten av forebyggende leggtøyninger viser imidlertid ingen sikker effekt av denne behandlingen. Noen opplever at det kan hjelpe å ha en liten pute eller kasse nederst i sengen for å hindre at ankelen bøyes nedover. For noen hjelper det å heve fotenden av senga. Du bør også unngå at dyna strammer for hardt over føttene. 3
Det finnes ikke sikre beviser mot at medisiner er effektive mot leggkramper.
Dersom man velger å behandle, er tilførsel av vitamin B komplex et mulig alternativ. I en forskningsrapport angis god effekt av vitamin B. Magnesium tabletter forsørges av mange. En samleanalyse viser imidlertid ingen effekt i befolkningen generelt, men muligens hjelper det noe på leggkramper hos gravide. Det konkluderes samtidig med at det behøves flere gode studier for endelig å avklare om magnesium hjelper eller ikke. Erfaringsbasert kunnskap anfører at eventuell effekt av magnesium kommer sent, og at slik behandling må prøves i 2-3 måneder før man avgjør om det hjelper. Magnesiumbehandling kan gi diaré plager.
Vitamin E kan anbefales av noen, men den forskningen som er utført, tyder på at det ikke har effekt.
Forskjellige typer medisiner som inneholder kinin (et middel mot malaria), har lenge blitt anbefalt. Men helsemyndighetene i flere land fraråder dette pga. livsfarlige medisiner.
Kilder:
