Til tross for alle fremskritt og utvikling, sliter moderne medisin fortsatt med sin over-reliance på antibiotika. Faktisk, hvis det er ett aspekt av medisin som vi pleier å ta for gitt, er det definitivt antibiotika. Fra enkle øre- eller halsinfeksjoner til kjønnssykdommer, ble vi vant til å behandle alle slags bakterielle infeksjoner med antibiotika. Og det er ikke uten god grunn – bakterielle infeksjoner er svært vanlige, omfattende og kan påvirke mer eller mindre noen deler av organismen vår. Dessuten, når de blir ubehandlet, kan de forårsake alvorlig skade.

Men i den utviklede verden er de fleste av disse helsevilkårene sett på som ingenting annet enn bare gener, små irriterende problemer som lett kan løses med en uke eller to med tabletter. Men er det egentlig alt så lett og enkelt?

Informasjon på denne siden

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotikaresistens er et stadig voksende problem med moderne medisin, selv om det er relativt undervurdert. Dette begrepet er brukt til å indikere en uønsket bivirkning av vår stadig økende avhengighet av antibiotika – utviklingen av immunitet mot dette i vanlige bakterier.

Dette er ikke noe som ikke var forventet til en viss grad. For å sette det i et annet perspektiv – evolusjon av en hvilken som helst befolkning bestemmes av tilfeldige mutasjoner og utvalgsfaktorer, som beskrevet av klassisk evolusjonsteori. En viss karakteristikk kan tilfeldigvis forekomme hos enkelte personer, og hvis det gir en fordel for den enkelte, er det sannsynlig at det muterte genet vil bli overført til neste generasjon av organismer. 1

Når det gjelder bakterier, presenterer bruken av dette faktorene for utvelgelse, og bakteriens evne til å motstå behandling er ofte forskjellen mellom reproduksjon og dø ut. Og det samme gjelder i mer enn 80 år på dette punktet. Infeksjoner som ble antatt å være potensielt dødelige før 1930-tallet, betraktes i dag som trivielt. Men samtidig har vi uvillig, tvingt bakterier til å tilpasse seg og utvikle seg for å overleve, og den største fordelen de kan få i den moderne verden er motstand mot antibiotika.

Noen kan konkludere med at 80 år er for liten tid for at en evolusjon kan skje. Selv om vi sa at bakterier er i konstant trussel fra antibiotika i et helt århundre (som sikkert strekker sannheten litt), virker det fremdeles som for lite tid. Men er det?

Med rette forhold som temperatur og nærvær av næringsstoffer, kan noen bakteriearter reproducere omtrent hvert 20. minutt ved å dele inn i to identiske datterceller. Dette betyr at under en ideell tilstand kan en bakterie generere så mye som 2 millioner bakterier med samme genetiske egenskaper på så lite som 7 timer! Denne multiplikasjonsgraden er noe som aldri kan oppnås av mer komplekse organismer. Og det er akkurat dette som gir single-cell organismer “en kant” – de reproduserer raskere, slik at de også kan utvikle seg raskere enn noen annen mer kompleks organisme på planeten, noe som gjør resistens til en reell og nåværende trussel.

Ulike antibiotika typer

Det finnes flere forskjellige typer av antibiotika som hjelper mot forskjellige sykdommer og infeksjoner, som ved kjønnssykdommer. Nedenfor har vi listet noen av dem:

Doxylin – Legemiddel som hjelper mot flere typer infeksjoner. Doxylin er et bredspektret antibiotika som ofte blir brukt mot klamydia. Behandlingen kan også brukes mot andre infeksjoner i kroppen, for eksempel borrelia, malaria og urinveisinfeksjon.

Tetralysal – Tetralysal er et bredspektret antibiotika som kan behandle sterke tilfeller av akne. Behandlingen går inn og stopper bakterieveksten, som er årsaken til de betente kvisene.

Trimetoprim – Trimetoprim er et antibiotikum som kan behandle urinveisinfeksjon. Trimetoprim er spesielt utviklet for behandling av urinveisinfeksjon og er derfor svært effektiv.

Hva forårsaker antibiotikaresistens?

Det er biologisk uunngåelig for enhver organisme å utvikle seg og mutere for å overleve – dette er selve grunnlaget for livet på jorden som vi kjenner det. Med dette i tankene er det ikke overraskende at når et nytt legemiddel utvikles og tas i bruk, vil det forblir effektivt i en svært begrenset periode, etter hvilken bakteriene det skal bekjempe, blir immun mot det.

Det er bare naturlig for smittsomme bakterier å utvikle forsvar mot behandlinger som brukes til å bekjempe den, og denne tendensen presses ekstremt av vårt overheng av antibiotika som har nådd slike proporsjoner at bruk og resept av denne type medisiner i mange tilfeller er anses å være enda upassende. 2

I noen tilfeller er bruk av dette midlet berettiget og nødvendig – for eksempel kan komplekse operasjoner eller kreftbehandlinger være nesten umulig uten antibiotika. På samme måte kan mange infeksjoner være svært vellykket ved å foreskrive denne typen medisin. Men i alle disse eksemplene er det av største betydning at dette midlet er ordentlig foreskrevet og riktig brukt, og dermed dele skylden for utilstrekkelig bruk mellom leger og pasienter.

Hva er upassende forskrift?

Når det gjelder legenes ansvar for å bidra til den stadig voksende antibiotikaresistensen, kan vi nevne flere skadelige praksiser som foreskrivelse av antibiotika når de ikke er virkelig nødvendige (som i tilfeller av milde infeksjoner som enkelt kan beseires av immunsystemet alene) , velge feil type antibiotika, foreskrive feil dose eller utstede behandlingen for feil varighet.

Enhver av disse metodene kan bare tjene som ekstra stressfaktorer som vil tvinge bakteriene til å utvikle seg raskere. Samtidig kan de være ineffektive for å bekjempe den type bakterieinfeksjon som er til stede (som ved foreskrivelse av feil type antibiotika), og dermed øke sjansene for at de muterte bakteriene vil spre seg videre.

Spørsmålet om pasientansvar

Det er imidlertid ikke bare legene som kan forårsake dette problemet – pasientens avgjørelser spiller også en svært viktig rolle. Uegnet bruk av dette midlet inkluderer praksis som å be om antibiotikabehandling når det ikke er nødvendig, hopper over doser, ikke fullfører behandlingsforløpet, sparer noe for senere bruk eller deling av medisiner med andre.

For å redusere forekomsten av resistens blant smittsomme bakterier, må pasienten selv også spille en mer aktiv rolle. Det er viktig å bare bruke dette midlet kun når det virkelig trengs – dette vil ikke bare hjelpe med antibiotikaresistensproblemet, men vil også holde immunforsvaret i form. Samtidig er reseptbelagte antibiotika strengt kontrollert og styrt av flere tiår med medisinsk kunnskap – man bør aldri anta at behandlingsforløpet kan endres eller endres etter vilje.

Kilder:

  1. medisiner – antibiotika.no
  2. Antibiotika – FHI